Sceneskrekk

Sceneskrekk som angst kommer ofte enten før eller etter en aktivitet som innebærer offentlige presentasjon av seg selv. 

Sceneskrekk og prestasjonsangst kan ofte bli observert blant offentlige utøvere slik som idrettsutøvere og musikere. Her er det manifestert som en frykt for å være "dårlig" eller "ikke god nok" i forhold til konkurrentene eller en egen standard som man har satt selv.

Ganske ofte oppstår angsten bare i påvente av en forestilling, ofte lang tid i forveien. Den har utallige manifestasjoner: rødming, hjertebank, klamme hender og ben, diaré, ukontrollerte muskelsammentrekninger i ansiktet ("tics"), og tørr munn. 

Scenefrykt kan bli observert hos mennesker med all slags erfaring og bakgrunn, fra nybegynnere til profesjonelle. Noen musikere bruke såkalte beta blokkere for å unngå sceneskrekk under audition og forestillinger. I andre tilfeller har artister og utøvere brukt alkohol for å lette sin sceneskrekk. Det har vært mange tilfeller der dette som vane har ført til alkoholisme. 

Sceneskrekk og prestasjonsangst kan være alvorlig og svært hemmende for den det gjelder, men noen har en litt humoristisk vinkling på denne fobien. Komikeren Jerry Seinfield har observert at sceneskrekk var den aller vanligste frykten blant mennesker, og døden bare den nest vanlige frykten - og han foreslår dermed at hvis døden var mindre skremmende enn offentlige taler, så bør du ved en begravelseføler mer synd på den personen som gir avskjedstale enn personen i kisten.

Slik blir du kvitt sceneskrekk og prestasjonsangst

En mulig løsning på sceneskrekk kan være å redusere betydningen av tilskuerne. Den som opplever slik angst vil ofte forestille seg at tilskuerne har makt over seg selv, spesielt i deres evne til å påvirke oss gjennom sin vurdering av vår ytelse. Måter å redusere denne effekten er å øke sin forståelse av sin egen makt, og til å oppfatte sårbarheten til andre, og å akseptere seg selv.

En annen mulig løsning på sceneskrekk ville være å eliminere fantasien av negative muligheter. Et negativt resultat er alltid mulig, men det rettferdiggjør ikke at man skal bekymre seg over det før det skjer. Fokuserer all oppmerksomhet på det positive, i stedet for å bekymre seg over en eventuell fiasko i fremtiden, det er mye mer produktiv. En måte å gjøre dette på er å holde oversikt over våre egne resultater.

En tredje løsning for sceneskrekk er å se ytelsen i perspektiv ved å se dens konsekvenser som ubetydelig i forhold til helheten av våre liv. Ved å akseptere at ingenting katastrofalt trolig vil forekomme, vil behovet for å unngå feilen minske og man endrer fokus til et positivt mål. Et eksempel på et positivt mål vil være å yte noe fremfor andre med glede. Videre er det nyttig å fokusere på prosessen, en opplevelse fra øyeblikk til øyeblikk, snarere enn å bare se resultatene av en ytelse. I tillegg er det viktig å konsentrere seg om den fornøyelige delen av prosessen.

Usikkerheten spiller en stor rolle i å oppleve angst. Det kan være nyttig å huske på at en kan ikke kontrollerer andre reaksjoner, men bare en egen ytelse.

En viktig komponent i sceneskrekk er en akutt bevissthet om sin egen atferd eller utseende. Når du opplever ytelsesbasert angst som sceneskrekk vil en fokuserer sin oppmerksomhet på det synlige utseendet og det synlige ved ytelsen. En mulig måte å redusere sceneskrekk på vil være å øke sin bevissthet om andre, uten å se på dem som dommere av din prestasjon.

Denne teksten er ikke ment som et alternativ til å oppsøke profesjonell hjelp. Enkelte trenger profesjonell hjelp for å bli kvitt sceneskrekk og prestasjonsangst.