Allergi

Allergi er en av fire former for overfølsomhet og kalles type I overfølsomhet. Det er preget av overdreven aktivering av visse hvite blodceller og en type antistoffer som kalles IgE, som resulterer i en ekstrem inflammatorisk respons.

Vanlige allergiske reaksjoner er blant annet eksem, elveblest, høysnue, astma, matallergi, og reaksjonene til gift for stinging insekter som veps og bier. 

Milde allergier som høysnue er svært utbredt i den menneskelige befolkning og forårsake symptomer som allergiske reaksjoner, kløe og rennende nese. Allergi kan spille en stor rolle i forhold, for eksempel astma. Hos enkelte personer kan alvorlig allergi oppstå i visse miljømessige omgivelser eller etter bruk av kosttilskudd eller medisiner, og kan føre til livstruende reaksjoner og potensiell død.

En rekke tester finnes for å diagnostisere allergiske forhold; disse omfatter testing huden for tiltak mot kjente allergier eller analysere blodet for forekomst og allergi spesifikke kriterier. Behandlinger for allergi kan være å unngå bruk av visse preparater og mattyper, steroider eller andre medisiner.

Historie: Har allergi vært det samme i alle år?

Konseptet "allergi" ble opprinnelig introdusert i 1906 av Clemens von Pirquet fra Wien, etter at han oppdaget at noen av hans pasienter var hypersensitive til vanligvis ufarlige ting som for eksempel støv, pollen, eller enkelte matvarer. Historisk ble alle former for overfølsomhet klassifisert som allergi, og alle var hengivelig forårsaket av en utilbørlig aktivering av immunsystemet. Senere ble det klart at flere forskjellige sykdommer var involvert, med felles kobling til en aktivering av immunsystemet. I 1963 ble en ny klassifisering lagt frem av Philip Gell og Robin Coombs som beskrev fire typer overfølsomme reaksjoner, kjent som Type I til Type IV overfølsomhet. Med denne nye klassifiseringen ble ordet "allergi" begrenset til å bare beskrive hypersensititivit (også kalt umiddelbare overfølsomhet).

Symptomer: Hvordan får man mistanke om allergi?

Mange allergens kan være støv eller pollen som er luftbårne partikler. I disse tilfellene oppstår symptomer i kontakt med luft, og de berørte deler er ofte øyne, nese og lungene. For eksempel er høysnue noe som forårsaker irritasjon i nesen, nysing og kløe og rødhet i øynene. Innånding av allergens kan også føre til asmatiske symptomer, og skyldes innsnevring av luftveiene og økt produksjon av enkelte stoffer i lungene, vanskelig pust (dyspnea), hosting og nysing. 

Bortsett fra disse allergens, så kan allergiske reaksjoner komme etter konsum av matvarer, bruk av innsektsmiddel, og reaksjoner på medisiner som aspirin og antibiotika som penicillin. Symptomer på matallergi inkluderer magesmerter, brekninger, diaré, kløe i huden og hevelse i huden under elveblest. Matallergi er en årsak til åndedretts reaksjoner. Insektsstikk og antibiotika og visse legemidler produserer en systemisk allergisk reaksjon som kalles anaphylaxis; flere organer kan være berørt, inkludert fordøyelsessystemet, åndedrettssystemet, og sirkulasjons-systemet. Avhengig av hastighet på alvorlighetsgraden så kan det føre til akkutte reaksjoner, koma, og til og med hurtig død. Denne type reaksjon kan utløses plutselig eller utbruddet kan bli forsinket. En alvorlighetsgraden av denne type allergisk reaksjon krever ofte injeksjoner av medisiner.

Stoffer som kommer i kontakt med huden, for eksempel lateks, er også vanlige årsaker til allergiske reaksjoner. Skinnallergi forårsaker ofte utslett eller hevelse og betennelse i huden, også kjent som en elveblest-reaksjon.

Risiko: Hvem får allergi?

Risikofaktorer for allergikere kan plasseres i to generelle kategorier, nemlig interne faktorer og miljøfaktorer. De intern faktorene omfatter arvelighet, kjønn, rase og alder, og arvelighet blir regnet som den mest betydningsfulle. Den senere tids økning i forekomsten av allergiske lidelser kan ikke forklares av genetiske faktorer alene. Fire store miljømessige kandidater er endringer infeksjonssykdommer tidlig i livet, miljøforurensning, allergens-nivåer og endringer i kosttilskudd.

Genetisk grunnlag for allergi

Allergiske sykdommer er sterkt familiære: En-eggede tvillinger har sannsynligvis samme allergiske sykdommer ca 70% av tiden, de samme allergi oppstår ca 40% av tiden hos to-eggede tvillinger. Allergiske foreldre har større sannsynlighet for å få allergiske barn, og allergien hos disse barna vil trolig bli mer alvorlig enn fra ikke-allergiske foreldre. Det synes som om sannsynligheten for å utvikle allergi er arvelig og knyttet til en uregelmessighet i immunsystemet.

Risikoen for utvikling av allergi varierer med alder, og små barn er mest utsatt. Flere studier har vist at IgE nivåer er høyest i barndommen og falle raskt mellom 10 og 30 år. Utbredelsen av høysnue er høyest hos barn og unge voksne, og forekomsten av astma er størst hos barn under 10. Gutter har høyere risiko for å utvikle allergi enn jenter, men for enkelte sykdommer som astma er unge voksne jenter mer utsatt. Etnisitet kan spille en rolle i enkeltes allergiproblemer, men etniske forskjeller har det vært vanskelig å skille miljømessige påvirkninger og endringer på grunn av etnisitet. Interessant nok har det vært antydet at ulike genetiske locus er årsaken til astma, spesielt hos mennesker av kaukasisk, latinamerikansk, asiatisk og afrikansk opprinnelse.

Kan dårlig hygiene fremkalle allergi?

Personer som lever i altfor sterilt en miljø ikke utsettes for nok patogener å holde immunsystem opptatt kan få fremkallt allergi. Siden våre organer utvikler seg til å håndtere et visst nivå av patogener så vil det være uheldig når den ikke utsettes for dette nivået, og immunsystem vil lettere bli angrepet av stoffer som pollen, som vil utløse en allergisk respons.

Undersøkelser har vist at ulike immunologiske og autoimmune sykdommer er mye mindre vanlig i den tredje verden enn den industrialiserte verden, og at innvandrere til industrialiserte verden fra utviklingslandene i økende grad utvikler immunologiske forstyrrelser i forhold til hvor lenge siden de ankom den industrialiserte verden. Bruken av antibiotika i det første året av livet har vært knyttet til astma og andre allergiske sykdommer. Bruken av antibakterielle rengjøring produkter har også vært forbundet med høyere forekomst av astma.

Diagnose: Hvordan vet man at man har allergi?

Før en diagnose av allergisk sykdom kan bekreftes, bør andre mulige årsaker vurderes. Når en diagnostisering av astma eller andre allergiske sykdommer har blitt foretatt, er det flere metoder for å oppdage allergi.

Hvis pasienten er allergisk mot stoffet som det testes på vil en synlig reaksjon vanligvis skje innen 30 minutter. Dette svaret vil variere fra liten endring i huden til en svært synlig reaksjon slik som elveblest hos mer følsomme pasienter. Tolkning av resultatene av huden gjøres ved allergologer på en skala fra alvorlighetsgrad. Tolkingen foregår ofte med utgangspunkt i relevant litteratur. Noen pasienter kan tro de har fastsatt egne allergiske sykdommer bare ved egen observasjon, men en hud test har vist seg å være mye bedre enn pasientens egen observasjon for å oppdage allergi.

Behandling av allergi

Det har vært store forbedringer i den medisinske behandlinger som brukes til å behandle allergiske forhold. Tradisjonelt har behandling av allergi involvert ganske enkle teknikker som å unngå allergen eller å redusere eksponering. For eksempel ble personer med katteallergi oppfordret til å unngå dem. Mens enhver kan bidra til å redusere symptomer og unngå livstruende allergiske reaksjoner, er det vanskelig å oppnå for de med pollen eller lignende luftbårne allergier.

Av mulige behandlinger utenom å simpelthen unngå allergens er følgende:

• Farmaterapi - Flere antagonistiske stoffer brukes til å blokkere virkningen av allergiske stoffer, eller for å hindre aktivering av cellers reaksjoner på det stoffet man er allergisk mot.
• Immunforsvar terapi - en behandling der pasienten med allergi gradvis vaksineres med stadig større doser av allergens.
• Andre ikke-dokumenterte behandlinger av allergi - for eksempel en eksperimentell behandling med enzymer (EPD) som har blitt prøvd i flere tiår, men som ikke generelt regnes som en effektiv metode mot allergi.