Angst

Angst kan som sådan kan den skilles fra frykt, som oppstår i nærvær av en ytre trussel. I tillegg er frykt knyttet oppførsel ved flukt, mens angst er et resultat av trusler som oppfattes å være ukontrollerbare eller uunngåelig.

Med fremveksten av ny teknologi med bio-metriske enheter kan man ganske nøyaktig fastslå de underliggende årsaken til angst, og angst-problemer kan nå bli fastsatt og eliminert. Resultatet er en raskere behandling for de som som sliter med angst. 

Den gode nyheten for alle med angstlider er at reell hjelp nå er tilgjengelig for en tilstanden som man tidligere trodde var umulig eller vanskelig å behandle uten å benytte sterke medikamenter. Angst er en fysiologisk og psykologisk tilstand karakterisert ved kognitive, somatiske, emosjonelle, og atfersmessige komponenter. Disse komponentene sammensatt produserer en ubehagelig følelse som vanligvis forbindes med ubehagelighet, frykt eller bekymring. 

Angst er en normal reaksjon på stress. Angst kan noen ganger være nyttig, ved at det kan hjelpe en person til å håndtere en vanskelig situasjon, for eksempel på jobben eller på skolen. Når angsten derimot blir for dominerende, kan det klassifiseres som en angst-lidelse.

Hvordan kjennetegnes angst?

Angst kan være ledsaget av fysiske responser som hjertebank, kvalme, brystsmerter, tung pust, magesmerter eller hodepine. Rent fysisk er det som skjer at kroppen forbereder organismen til å håndtere en trussel. Blodtrykken og hjertefrekvensen øker, man svetter mer, blodtilstrømning til musklene øker, og fordøyelsessystemet fungerer ikke som normalt. Ytre tegn på angst kan være blek hud, svette, skjelving og utvidelse av pupillene. Noen som lider av angst kan også oppleve det som en følelse av frykt eller panikk. 

Selv om panikk ikke oppleves av alle angst lidende så er det et vanlig symptom. Panikk vil vanligvis komme uten forvarsel, og selv om frykten er generelt irrasjonell så er oppfatning av fare svært reell. En person som opplever et panikkanfall føles som om han eller hun er i ferd med å dø eller besvime. Panikk kan noen ganger forveksles med hjerteinfarkt.

Når man blir konfrontert med ubehagelige og potensielt skadelige stimuli som stygg lukt eller smak, vil en PET-skanner vise økt blodtilstrømning i amygdala. I disse studiene rapporterer deltakerne moderat angst. Dette kan indikere at angst er en beskyttende mekanisme som er utformet for å hindre organismen fra potensielt skadelig atferd.

Forskjellige typer angst

Det finnes mange forskjellige typer angst, og de ulike formene har store variasjoner, og under er det listet opp noen eksempler på angst.

• Eksistensiell angst -Teolog Paul Tillich definerte eksistensiell angst som "en tilstand der en som er klar over sine mulige ikke-eksistens", og han foreslo tre kategorier for ikke-eksistens og resulterende angst: skjebne og død; skyldfølelse og fordømmelse; og åndelig angst(tomhet og meningsløshet). Ifølge Tillich er den siste av disse tre typer for eksistensiell angst dominerende i vår moderne tid, mens andre var dominerende i tidligere perioder.
• Eksamensangst -Eksamensangst er en ubehagelighet, eller en frykt eller nervøsitet som oppfattes av studenter som har en frykt for å mislykkes på eksamen. Studentene som lider av eksamensangst kan oppleve blant annet: sammenligningen av sine karakterer med sin egen personlige verdi, frykt for forlegenhet av en lærer, frykt for fremmedgjøring fra foreldre eller venner, tidspress, eller følelse av tap av kontroll. Emosjonelle-, kognitive-, adferd- og fysiske komponenter kan alle være tilstede i eksamensangst. Svette, svimmelhet, hodepine, hjertebank, og kvalme, og "tromming" med fingrene på skrivebordet er alle vanlige reaksjoner. Et optimalt nivå av nervøsitet er nødvendig for å yte maksimalt på en eksamen, men når angst eller nivå av nervøsitet overstiger det optimale, er det noe som medfører en dårligere ytelse.

  I 2006 ble det sagt at 49% av elever på videregående skole opplevde denne tilstanden. Begrepet "eksamensangst" refererer spesielt til studenter, men mange voksne har samme forhold med hensyn til deres karriere eller yrke. Frykten for å ikke klare en oppgave, og dermed bli vurdert negativt kan ha en liknende negativ effekt på mennesker i arbeidslivet.

• Sosial angst -Denne formen for angst utspiller seg i møte eller i samspill med ukjente mennesker, og er helt vanlig i utviklingsstadiet hos unge. For voksne mennesker kan derimot sosial angst eller sosial fobi medføre enorme problemer for den det gjelder. Frykt for fremmede hos små barn er ikke en fobi, men et trinn på utviklingsstadiet som utløses hos mange spedbarn, små barn og førskolenbarn når deres foreldre eller familiemedlemmer ikke er i nærheten. Hos voksne er en overdreven frykt for andre mennesker derimot ikke noe naturlig i forhold til den psykologiske utviklingen, og det kalles da sosial angst.
• Sceneskrekk og prestasjonsangst -dette er en angst, frykt, eller en vedvarende fobi som skaper angst hos de som skal prestere noe eller utføre en bestemt oppgave foran tilskuere. Det kalles glossofobi i tilfeller der angsten gjelder offentlige taler. Idrettsutøvere og musikere lider ofte av prestansjonsangst, og noen tyr til enkle løsninger som alkohol eller betablokkere, men da ofte med svært uheldige bivirkninger.